Møtet finner vanligvis sted i California, men så vel i år som i fjor var det på nett, og det tekniske fungerte bra, men postere var noe vanskelig å finne og pga tidsforskjellen var dette litt sent på kvelden.

Det var et 15 års jubileum for disse møtene, og i ett tilbakeblikk var det en rekke kjente personer som mimret over hvilke enorme fremskritt som var skjedd i vår viten på de siste 15 årene- ett tegn på dette var at så mange verdenskjente farmasøytiske firmaer som nå hadde forskning på gang.

Vanligvis er det en innledning ved en Huntingtonpasient eller en pårørende eller risikoperson, i år en kavalkade med opptak fra tidligere år der blant annet Astri Arnesen (med Sven Olaf) gjorde en sterk innsats med fortelling om hvor vanskelig det er å ha en risikoperson i familien.  Disse personlige vitnesbyrdene gjør alltid inntrykk.

Så til de store skuffende nyhetene: 3 lovende pasientforsøk med såkalte antisensnukleotider- stoffer som skal hindre produksjonen av Huntingtin og i sær det skadelige produktet av det forandrete genet som gir for lange aminosyrekjeder og avleiringer i cellekjernen med resulterende cellesvinn og langsomt opptredende symptomer.  Det var tre forsøk, alle såkalt fase 3 forsøk, hvilket vil si forsøk på et større antall pasienter med placebogrupper, som var avbrutt pga manglende effekt så vel klinisk som på diverse prøver: Det store forsøket som Roche/Genentech sto bak, og to mindre, men relativt omfattende forsøk som Wawe sto bak.   Veldig kort fortalt viste resultatene at sykdommen heller viste større progresjon hos de pasientene som fikk aktivt medikament enn i placebogruppene. Det var ingen alvorlige bivirkninger som var hyppigere i behandlingsgruppene, slik de foreløpige testene i fase 1 og 2 forsøkene heller ikke hadde vist. Det var litt forskjellig resultater ifht. doseringsintervall, og hvilke mål på effekt man brukte, men i alt ga tallene det inntrykket at man ikke kunne forvente gunstig effekt hos noen av pasientgruppene.

Forskjellen mellom forsøkene var at Roche/Genentech preparatet- Tominersen- senket produksjonen av så vel normalt som mutert huntingtin –mHtt- mens Wave preparatene bare senket de mHtt nivåene.  Hvert av Wave-preparatene virker bare hos visse pasienter som hadde en spesiell genetisk undergruppe, mens Roche/Genentech-preparatet skulle ha virket hos alle.

Et forsøk pågår i USA på et større antall pasienter med injeksjon av mRNA direkte inn i halekjernen, det området i basalgangliene der Huntingtonforandringene kommer først og er mest uttalt, det er en krevende nevrokirurgisk teknikk, men det er for tidlig å si noe om resultatene.  Wave har også på  gang ett tredje fase 3 forsøk, men etter de skuffende forsøkende ellers er det vel god grunn til å vente og se dette an.

Det er ingen andre forsøk som var kommet så langt i utprøvingen som tegnet så lovende som disse forsøkende, men det ble presentert flere nye prinsipper som kanskje kommer til anvendelse:

Kanskje det mest tiltalende er et preparat fra Novartis som heter Branaplam.  Stoffet kan tas gjennom munnen og er under intens utprøving hos pasienter med SMA-spinal muskelatrofi, som er en tilstand der de såkalte motoriske forhornsceller i ryggmargen og den forlengede marg svinner pga mangel på SMN- proteinet. Sykdommen er meget alvorlig hos de fleste og fører til død i spedbarnsalder hos de mest angrepne.  Spinraza og Zolgensma er andre preparater som virker på sykdommen i likhet med et preparat som er under vurdering i NyeMetoder som kalles Risdiplam og som i likhet med Branaplam skal produsere SMN-proteinet i tilstrekkelig mengde til å hindre cellesvinn.  Branaplam ble oppdaget å ha en hindrende effekt på produksjonen av Huntingtin, så vel mutert som vanlig Htt.  Virkningsmekanismen er på Spleising av forskjellige deler av SMN-proteinet, men har en tilsvarende effekt på Htt-molekylet, men slik at konsentrasjonen går ned. Preparatet er utprøvd på mange pas. med SMA- men ikke på Huntingtonpasienter i større forsøk, foreløpig.  Det har lite bivirkninger, og har den store fordelen at det kan tas gjennom munnen og ikke måtte injiseres i ryggmargskanalen.  Hos pasienter med SMA er effekten på Htt varig, men vi vet ikke ennå noe om effekten hos pasienter med Huntington.

For øvrig anbefales Astri Arnesens glimrende forelesning på Landsforeningen for Huntingtons sykdom seminar den 17.04 21: www.huntington.no/aktuelt

Møtet er et såkalt Translational meeting- dvs fokuserer på cellemekanismer som kan omsettes til klinisk forskning, og er derfor mindre klinisk innrettet enn andre møter enn f.eks de Europeiske, men gir inntrykk av stor aktivitet på feltet.  Gusella og hans medarbeidere i «Genetic modifying group» er på jakt etter andre gener som kan forandre starttidspunkt eller forløp enn CAG-tallet og har tidligere vist at såkalte mismatch-repair gener (gener som har virkning på reparasjonen av DNA) og som ellers disponerer for tarmkreft, i blant har en modifiserende effekt.  Nå viste de at et område på kromosom 7 muligens kunne spille en rolle for hvorledes sykdommen progredierte og var på jakt etter om dette spilte noen rolle for toksiske stoffer f.eks- hittil er det ikke vist at noen ytre faktorer som diett, røyk, alkohol eller mosjon f.eks spiller noen rolle for forløpet.

Et annet område av mulig interesse er Autofagi- programmert celledød- et firma i England jobbet med dette i mus og dersom man kan vekke denne mekanismen til live vil det muligens endre forløpet. Musene levet lengre og fikk senere symptomer.  Autofagi er velstudert, men effektive medikamenter som er trygge, mangler ennå.

Mye av vitsen med denne typen konferanser et at forskere i feltet møter hverandre, utveksler ideer og treffer hverandre uformelt og diskuterer.  Jeg tror ikke denne typen konferanser er overflødige, selv om hovedinntrykket er presentert her kan formidles enklere og det er utvilsom mer behagelig å sitte på internett enn å fly interkontinentalt, men hovedinntrykket er at det foregår mye som det kan bli klinisk nytte av.