Arkiv

Publisert 22.09.2015 15:50:17

Rapport fra Stockholmkonferansen 2012

Det var over 600 deltakere på European Huntington's Disease Network (EHDN) sin konferanse som ble arrangert i Stockholm, 14.-16. september 2012. Det er for tidlig å snakke om store gjennombrudd, men det er mye aktivitet på forskningsfronten. Her følger noen hovedpunkter fra det siste som ble presentert i Stockholm innen forskning om HS. 
 
Av Jan Frich, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Publisert 08.06.2015 15:46:06

Jan Frich skriver fra Europeisk HS konferanse som ble avholdt i Stockholm sentrum på Munchenbryggeriet, i september 2012.

 
Behov for bedre studier?
Cristina Sampaio, tidligere leder for Det europeiske legemiddelbyrået, og nåværende leder for klinisk forskning i CHDI, mante til realisme når det gjelder forskning om ny behandling for HS. Mange eksisterende legemidler og tilnærminger er under utprøvning eller i ferd med å utprøves, men det er så langt ingen gjennombrudd. Fremtidige legemidler for HS kan være forebyggende, påvirke utviklingen av sykdommen eller være symptomlindrende — eller en kombinasjon av dette. Sampaio poengterte at forskning om legemidler må være godt planlagt, målrettet og av høy kvalitet.
 
Ny forståelse av mutert huntingtin
Genforandringene ved HS fører til at et protein kalt huntingtin endrer funksjon. Ray Truant, ved McMaster University i Canada, har funnet at det normale huntingtin-proteinet gjør mange forskjellige ting i cellene våre og at det er ett av de største proteinene i kroppen. Huntingtin-proteinet har mange deler som er som et “trappetroll” eller en fjær. Huntingtin-proteinet bøyer seg over seg selv som en hårspenne, og CAG-ekspansjonen som forårsaker HS endrer dette. Truant karakteriserte det unormale huntingtinet som en ”rusten dørhengsel”. HS mutasjonen reduserer fleksibiliteten. Dette hindrer huntingtinet fra å hjelpe cellene til håndtere stress, noe som kan føre til skade på cellene.
 
Stamceller
Lisa Ellerby, ved Buck Institute for Research on Aging i USA, presenterte spennende forskning om stamceller. Såkalte ”induserte pluripotente stamceller” (IPS celler) er stamceller laget fra prøver av pasientens hud og som kan bli gjort om til andre celletyper.  Ellerby er en del av et samarbeid mellom flere sentre som jobber med å utvikle og studere stamceller for å forstå og eventuelt behandle HS.
 
Kan genet skrus av?
Bev Davidson, Univeristy of Iowa i USA, ga en oppdatering om forsøk med å utvikle behandling for å senke huntingtin eller “gen-silencing” (det å skru av gener). En slik behandling tar sikte på å “slå av” det unormale HS-genet, slik at cellene ikke lager det skadelige huntingtin-protein, eventuelt å forsøke å redusere produksjonen av skadelig huntingtin. Det er gjort forsøk med å gi medikamenter som senker huntingtin hos mus og aper i laboratoriet, og man finner at det er mulig å redusere produksjonen av skadelig huntingtin. En utfordring hos mennesker vil være å få medikamentene ned i de dypere strukturene i hjernen. Dette er spennende forskning og vi vil nok se at slike legemidler blir prøvd ut på mennesker i fremtiden.   
 
Hemming av fosfodiesterase
Chris Schmidt fra legemiddelfirmaet Pfizer presenterte planene for studier for å avklare effekten av å hemme et enzym i hjernen kalt fosfodiesterase 10A (PDE10A). Det å hemme PDE10 kan kanskje bidra til å bedre kontakten mellom nervecellene og fremme deres funksjon. Pfizer har utviklet en hemmer av PDE-10A som fungerer godt i laboratoriet. Pfizer planlegger nå forskning med PET-avbildning av hjernen for å måle PDE10A nivåer hos personer med HS. Man ønsker i første omgang å skaffe et best mulig grunnlag for å teste ut medikamentet, og planen er at Norge skal delta i denne forskningen.
 
Betydningen av trening
Simon Brooks fra Cardiff, Storbritannia, har studert effekten av treningsprogram for HS-mus, som likner på fysioterapi hos mennesker. Noen typer trening hos mus har vist seg å være mer nyttig enn andre. Når mus løper mye på et hjul, blir de raskere og mer aktive. De mest slående effektene av trening hos HS-mus var at tankehastigheten øker. Mus som trente hadde også mindre tap av hjernevev. Dette er funn som er i tråd med forskningen fra rehabiliteringsprogrammene i Norge som også ble presentert på konferansen. Forskningen fra Norge viste at et intensivt treningsprogram gir økt fysisk livskvalitet og bedret gangfunskjon, men det var ikke holdepunkt for bedring i tankehastighet.
 
REGISTRY og ENROLL-HD
REGISTRY-databasen for HS pasienter og kontrollpersoner i er en stor ressurs for forskere. I september var det ca. 10.000 deltakere i registeret. REGISTRY-databasen gjør det mulig for forskere å finne mer ut av hvordan HS utvikler seg over tid. REGISTRY-studien skal nå slås sammen med COHORT-HD, en annen observasjonsstudie av HS pasienter, slik at man får en stor global studie kalt ENROLL-HD. De som er med i REGISTRY blir med videre i ENROLL-HD.
 
Økt forekomst av HS?
Michael Hayden fra University of British Columbia i Canada la frem nyere forskning om forekomsten av Huntingtons sykdom (HS) som viser at forekomsten av HS er mer vanlig enn hva man tidligere har antatt. Så mange som 15 av 100.000 har sykdommen, viser resultatene fra Canada. Dette vil tilsvare en forekomst på om lag 750 personer med HS i Norge. Forekomsten av HS kan variere i ulike befolkninger og Haydens funn kan ikke uten videre overføres til Norge. Haydens funn er imidlertid i tråd med tilsvarende studier som viser en høyere forekomst enn man tidligere har antatt, og det kan være fire forklaringer på en slik økning: Diagnostikken er mer presis enn den var tidligere og det er mer sjelden at personer med HS får andre nevrologiske diagnoser, personer med HS diagnostiseres tidligere, man lever lenger med sykdommen, og med en økende gjennomsnittsalder i befolkningen vil flere eldre utvikle HS. Hovedbudskapet fra denne forskningen er at HS angår mange.  

Nyheter fra verdenskongressen i Melbourne

Av Jan Frich, Oslo universitetssykehus

Verdenskongressen for Huntingtons sykdom ble arrangert i Melbourne 11.-14. september 2011, med over 400 deltakere. Professor Sarah Tabrizi fra London avsluttet sitt åpningsforedrag om mulige mål for terapi med å si ”Yes we can!”. Hun ga på denne måten uttrykk for håpet om at forskningen skal føre til at man en dag klarer å finne en sykdomsutsettende eller kurativ behandling for Huntingtons sykdom.

De mange foredragene og presentasjonene gjenspeilet den omfattende forskningen som pågår inne på laboratoriene og ute i klinikken blant pasienter og pårørende. Noen banebrytende gjennombrudd med hensyn til en kur for sykdommen ble ikke presentert verdenskongressen, men flere undersøkelser og nye initiativ ble lagt frem.

Publisert 08.06.2015 15:45:49

Forløpstudier
TRACK-HD og PREDICT-HD er henholdsvis ledet fra England og USA og er to studier hvor flere hundre personer, både presymptomatiske og symptomatiske, følges opp med jevnlige kontroll hvor de undersøkes bl.a. fysisk, mentalt og med MR-undersøkelser av hjernen. Det var en rekke presentasjoner fra disse to forløpstudiene. Hensikten med TRACK-HD og PREDICT-HD er kunne påvise såkalte ”biomarkører” (biologiske eller kliniske tegn) som er gode og pålitelige mål for å studere sykdomsforløpet. Dette vil være nyttig kunnskap ved fremtidige legemiddelutprøvinger. Noe av det som er kommet ut av disse studiene er bl.a. økt kunnskap om man ved spesielle undersøkelsesteknikker kan se forandringer i hjernen på MR-bilder flere år før sykdommen er åpenbar.
 
Horizon-studien
I denne studien deltok 403 personer med Huntingtons sykdom og man studerte om legemiddelet dimebon kunne påvirke mental funksjon, men det viste seg at det ikke var noe effekt av dimebon. Undersøkelsen ble likevel karakterisert som vellykket fordi den var gjennomført så bra at den ga et sikkert svar på det spørsmålet den skulle avklare, og den blir stående som et eksempel til etterfølgelse.
 
Nye retningslinjer for presymptomatisk testing
En internasjonal arbeidsgruppe har revidert de gjeldende internasjonale retningslinjene for genetisk testing ved Huntingtons sykdom. Det er gjort en del justeringer i teksten, men spørsmålet som vakte mest diskusjon var aldersgrensen for presymptomatisk testing. Som hovedregel anbefales ikke presymptomatisk testing for personer under 18 år, men de nye retningslinjene åpner i spesielle tilfeller for genetisk veiledning av personer under 18 år. Et viktig argument i diskusjonen er at det er avgjørende at den som skal gjennomgå presymptomatisk testing har forståelse for de ulike sidene ved dette valget.    
 
Økt forekomst av HS?
Professor Michael Hayden fra Vancouver i Canada holdt et tankevekkende innlegg om forekomsten av Huntingtons sykdom, hvor han spurte om forekomsten ville endre seg på verdensbasis om noen tiår. Hans poeng var at med en økende levelader vil vi se en økt forekomst av Huntingtons sykdom, særlig blant eldre personer. Han tok til orde for økt forskning om hvordan Huntingtons sykdom artet seg hos eldre.
 
Rehabiliteringsforskningen fra Norge
Både Vikersund kurbad og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges kurbad var representert med presentasjoner av foreløpige resultater fra den norske forskningen om effekter av intensiv rehabilitering ved Huntingtons sykdom. Resultatene viser at rehabiliteringsprogrammene gir bedret fysisk funksjon, særlig gangfunksjon, og økt velvære (livskvalitet). 
 
Ungdomsorganisasjon
Nye sosiale medier og Internett bidrar til å brygge bro over landegrensende. Matt Ellison har grunnlagt Huntington’s Disease Youth Organization (HDYO) og annonserte i sitt innlegg lanseringen av et nytt nettsted for ungdom i januar 2012 (http://en.hdyo.org). Etter planen skal nettstedet lanseres på flere språk og være en plattform for informasjon og kontakt.  
 
Enroll-HD
Et nytt initiativ som ble presentert er den nye globale oppfølgingsundersøkelsen som har fått navnet “Enroll‐HD” (www.enroll-hd.org). CHDI Foundation som i dag finansierer den europeiske REGISTRY-undersøkelsen og den amerikanske COHORT-undersøkelsen har ønsket å utvide og samkjøre disse i en felles og større undersøkelse. Målsettingen med Enroll-HD er:
 
•       Å fremskynde utviklingen av behandling for Huntingtons sykdom, ved å samle kliniske data og biologiske prøver for bedre å forstå forløpet av sykdommen
•       Bygge en mer fullstendig database, inkludert biologiske prøver, som vil gjøres tilgjengelig for Huntington-forskere globalt
•       Gjøre tilgjengelig store datamaterialer fra et større antall forskningsdeltakere, og gjennom dette å øke styrken til forskningsprosjekter
•       Utgjøre en plattform for å fremme kliniske studier og utvikling av nye verktøy for å undersøke personer med Huntingtons sykdom
•       Gjøre det mulig raskt å rekruttere deltakere til globale kliniske legemiddelutprøvninger
 
Enroll-HD ledes professor Bernhard Landwehmeyer som samtidig leder det europeiske forskningsnettverket for Huntingtons sykdom. I første omgang vil man etablere nye forskningssteder i Latin-Amerika og Asia og i løpet av 2013 vil studiesteder i Europa inngå i Enroll-HD. Samkjøringen vil ikke ha noen praktiske konsekvenser for de som alt er deltakere i REGISTR, og etter hvert vil de få tilbud om å delta i Enroll-HD.

Endelig – Lys i tunnelen - fantastisk gjennombrudd for HS-forskningen

For english text click here

24. og 25. april var LHS var representert på 25 års jubileet til vår søsterorganisasjon i Danmark.  En av verdens fremste forskere på Huntington – Michael Hayden fra University of British Columbia, Vancouver,  deltok fredag på en vitenskaplig konferanse på Københavns universitet.  Lørdag snakket han til mer enn 100 deltakere fra den danske HC-foreningen da jubileumsdagen ble markert i København. Hayden møtte full av optimisme og med svært gode nyheter for alle som er berørt av HS.  -Jeg er en konservativ mann og har aldri tidligere sagt dette, men jeg synes det er riktig å dele denne optimismen med dere, sa han i innledningen til foredraget om sine siste forskningsresultater. Gjennom å blokkere enzymet Caspase 6 har forskerne i Canada hindret sykdommen å utvikle seg hos de såkalte YAC 128 musene.  Disse ble behandlet svært tidlig i sykdomsforløpet.

Neste skritt nå er å gjøre tilsvarende forsøk på pasienter.  Hayden ønsker å gjøre et omfattende forsøk på pasienter flere steder i verden.  Landsforeningen i Norge har direkte kontakt med ham og vil gjøre alt vi kan for å bidra til at pasienter her i landet får være med i forsøket, når det starter opp om et års tid.  

Publisert 08.06.2015 16:31:51

LHS fikk et eksklusivt intervju med Hayden.   

Hayden – There`s light at the end of the tunnel! Klikk her for å se intervju.
 
Du finner en mer utførlig artikkel her:
Micael Hayden er født i Sør-Afrika.  Som ung lege-student kom han i kontakt med mennesker som hadde en uhelbredelig nevologisk lidelse.  I starten visste ingen hvilken sykdom det var.  Etter hvert som han lærte og forsto at dette var Huntington sykdom ble han mer og mer interessert og involvert i arbeidet for pasienter og deres familier.  Hele sitt yrkesaktive liv har 57 år gamle Hayden jobbet med pasienter og forsket for å knekke koden som kan avsløre hvorfor Huntington fører til celledød i hjernen.  På grunn av trøbbel med myndighetene i apartheid-regimet i Sør-Afrika valgte han å flytte til USA og siden til Vancouver i Canada, der det bor mange Huntington pasienter. 

De siste 10 årene har Hayden og hans forskerteam arbeidet med å avle frem mus som får implementert det menneskelige HS-genet.  Disse musene er det nærmeste vi kommer den mennesklige varianten av Huntington. 

Hayden har i flere år hatt en antagelse om at det ikke er klumpingen av Huntingtin (Htt) som er hovedproblemet ved HS, men den klippingen som foregår i cellene for å kvitte seg med protein-klumpene.  Htt er det lengste proteinet vi har - det består av 3444 "byggesteiner".  I cellene har ulike enzymer som oppgave å aktivere, stoppe og noen ganger klippe proteinene.  Enzymet Caspase 6 har en "nøkkel" som gjør at det kan klippe forlenget Htt på en helt bestemt plass, aa586.  Hayden oppdaget at når Htt ble klippet over akkurat her, beveget den avklippede delen seg inn i cellekjernen og forårsaket overaktivering og tilslutt celledød.  Når han hindret proteinet i å bli klippet på aa586 klarte cellen å frakte Htt-bitene ut cellen og dermed kvitte seg med "avfallet".  

De aller siste forskningsresultatene fra Vancouver viser at man ved å blokkere Caspase 6 i YAC musene har forhindret sykdommen i å utvikle seg.  Musene ble behandlet svært tidlig i sykdomsforløpet og Hayden vet ennå ikke hvilken effekt behandlingen vil ha for mus som er kommet lenger ut i sykdommen.  Dette er noe man forsker på akkurat nå. 

Hayden har i sine forsøk benyttet medisin som allerede finnes på markedet.  Det er  brukt to ulike medikamenter som henholdsvis brukes av Alzheimer og Parkinson pasienter klart å blokkere Caspase 6.  At medisinen allerede er godkjent for bruk er en svært god nyhet.  Det innebærer at man kun trenger godkjenning for å starte forsøk med medikamentene i forhold til en annen lidelse.  Forskerene i Vancouver er i gang med å planlegge neste skritt - forsøk med pasienter.  Hayden tror det vil være mulig å komme igang i løpet av 2010.  Forsøkene vil bli utført flere steder i verden samtidig og vil bare være aktuelt for pasienter som er tidlig i sin sykdom. 

Postkort fra forskerkonferanse i Palm Springs 2016

Her kan du se postkort-video fra forskerkonferansen i Palm Springs 2016. Klikk på lenken for å åpne videoen.

Videoen er på engelsk.

Publisert 06.09.2016 14:21:48

Til toppen